Tinttaraisen Virveliisa

Liisa, født 29.8. i Lieksa, Finland, blir vårt nye familiemedlem! Denne nydelige frøkna av rasen lapsk vallhund henter jeg i Helsinki 14.12. Vi gleder oss veldig til å bli kjent med henne. Hun har linjer som er interessante å ta inn i Norge, og vi tror nok at flere som er interessert i en våken, lojal og lettlært hund, som kan jobbe godt og ellers koble godt av, vil oppdage denne flotte rasen, som har opphavet sitt til felles med finsk lapphund, som samenes arbeidssomme reingjeterhund og vokter mot rovdyr.

Liisas foreldre er  Hattivatin Zanni og Kuurakuonon Pihkasaga

Frøya og Jalka i august: Utstillinger og MH

Tida går med mange slags gjøremål, og jeg bringer ikke akkurat dagsferske nyheter i dag. Gammalt nytt eller ikke, – det er på tide å berette litt om Frøya og Jalkas utstillingsopplevelser i august.
Begge tuppene deltok på Norsk Lapphundklubbs utstilling på Lygna 10. august. Vi fikk rom i annekset på Lygnasæter, og da kunne hundene være inne om natta og slippe å ligge i buret i bilen… Et slikt sted som Lygnasæter burde jammen ha flere hunderom!
Mesteparten av utstillingsdagen foregikk i silregn, og hundene var ganske pjuskete og våte da de skulle i ringen. Jalka er lite glad i bilen, så jeg nølte litt med å legge henne der. Jeg ville gjerne ha henne glad og munter i ringen, men hun endte med å ligge buret likevel – siden alternativet var en søkkvåt hund. Hun slo seg godt til ro, så jeg kunne nok ha plassert henne der tidligere…
Både Jalka og Frøya er juniorer for tiden, så jeg måtte få hjelp med handlinga. Guri tro til, men siden Jalka gikk ut etter første runde med blå sløyfe, gikk jeg sjøl med Frøya i konkurransen. Og hun gjorde det bra: Cert og BIM!

Christian med Ukkonen av Vintervidda, BIR, dommer Mari Lackman fra Finland, og jeg med Frøya, Hiittanan Paimentyttö, BIM!

Fihtolas Nonparelli, Jalka, nesten et år gammel, fin jente, det også.
Neste dag var det MH-beskrivelse i skogen ved Lygna skistadion. Det starta med regn den dagen også, men det letna litt etterhvert. Bare Frøya fikk delta denne gangen, – Jalka må bli litt eldre først. Det var spennende og lærerikt, og vi er godt fornøyde med mentaliteten hun viste fram: Lot seg ikke lure av tøyfiller som skulle forestille kaniner, var passe interessert i fremmede, lot seg ikke lokke av ukjente, avreagerte kjapt på kjeledresser og skrammel, og lot ikke spøkelsene få true mor! Skudd er ikke stort å bry seg om, å leke er gøy!


NKK-utstillinga på Bjerkebanen i fint vær – Frøya fikk CK!

Jalka viser seg stadig bedre fram, men trenger mer selvtillit i ringen for å få vist seg skikkelig fram. Hun vokser seg flott, har et godt blikk og deilig pels. Kropp og hode er fortsatt uferdig, men lover bra.

Takk til Kjersti, Ellen og Ida for bilder!

Fin tur til Nord-Møre og Torjulvågen!

Hva gjør man ikke for kjærligheten? 53 mil fra Aurskog bor den vakre og gode Øyerfjellets Neo, og dit dro vi, mutter og Emma. Emma og Neo fant hverandre, og fikk boltre seg i graset, så dette håper vi det blir valper av!

Emma liker seg i Torjulvågen!
Sola var varm, så her har Neo søkt skygge!

Fantastisk vær og vakkert landskap gjorde reiseveien til en fornøyelse, og vi blei gjestfritt og trivelig tatt i mot av Sølvi og Svein med familie. Dette var min første tur til Nord-Møre, og vakkert er det der!

Stedets spesialitet, Tingvollost, blir produsert like borti svingen fra mitt flotte vertskap, og fra gardsbutikken der kjøpte jeg med meg både Kraftkar og Edel frue hjem igjen, oster som trygt kan anbefales. Av Svein fikk jeg deilig spekepølse av hjort, hjort som Svein og laget hans hadde felt, og som Neo hadde vært med på å spore opp! Og på Ringebu, i Annies kjøttbutikk, kjøpte jeg med meg ramsløkpølser, etter tips fra Sølvi og Svein – gode pølser som jeg fikk servert hos dem, grilla over bålpanna.
Følg med – forhåpentlig kan vi fortelle om valper etterhvert!

Planer, planer, planer!

Vi reiser på tur med Emma til Nord-Møre en av dagene for å treffe en vakker herremann! Dette blir en fin kombinasjon både eksteriørt og mentalt, og vi gleder oss og krysser fingre!


Øyerfjellets Neo, en vennlig, rolig og sosial kar.

Vellykka helg!

Vi har vært på utstilling i Letohallen, både lørdag og søndag , med Frøya og Jalka, og vi må bare si at vi er MEGET fornøyde! Visst har vi en oppfatning av at jentene er fine, men det er likevel stas når dommerne også mener det!

Frøya ble BIM og fikk cert begge dager, og oppførte seg eksemplarisk. Hun har et flott steg, og er rolig og oppmerksom i ringen. Lørdag dømte Jahn Stääv fra Sverige, og søndag dømte Kenneth Edh, også fra Sverige. Nå har altså frøkna sine første to cert, bare såvidt et år gammel. Ja, hun er en flott representant for rasen, ikke bare eksteriørt, men også med et helt vidunderlig gemytt: Rolig, trygg, selvstendig, men også oppmerksom og kontaktsøkende, og bjeffer og stresser ikke.

Lørdagens fangst!


Og søndagens fangst!

Jalka fikk nyttig og god ringtrening og sosialisering i den tettpakka Letohallen, og det er det viktigste for en som bare er sju måneder gammel. Hun ble nummer to begge dager, men fikk svært gode kritikker. En kjempesøt tuppe, og dagens dommer i valpeklassen, finske Leila Kärkäs, framholdt de to første som svært flotte valper, og mens Jalka hadde det flotteste hodet, ører, uttrykk osv, var den hun satte som nummer 1, Kalo Skilo’s Haters Gonna Hate, mer selvsikker i ringen. Og det er vi helt enige i, så vi fortsetter og har stor tro på Jalka!

Fast og flott blikk!


Litt hjelp til å løfte halen!

Ikke mindre morsomt var det at vårt eget oppdrett, Kvitsymras Ajak “Avvo”, fikk res.cert og flott kritikk. Vi har alltid syntes han er vakker og velbygd, og det syntes dommer Kenneth Edh også. Eierne Margrethe og Greg gjør en strålende jobb med ham, og det takker vi for!

Mens resten av lørdagen ble tilbrakt dels på terrassen i solskinn, dels med litt hagepuslerier med tre glade hunder tumlende omkring, brukte vi søndagen etter utstillingen til en flott tur i Mangenskogen, et for oss foreløpig uutforsket område, som ser ut til å by på mange gode muligheter for turer, både til fots, med sykkel, og med kano – så nå ønsker vi oss det!

Her er Jalka!

Jeg er Jalka, Fihtolas Nonparelli, 7 måneder! Jeg har vært på overnattingsbesøk i helga hos gjengen i Aurskog!

Her er jeg mellom “storesøstrene” Emma og Warja. De liker godt å slappe av, men jeg fikk dem da med på litt lek!





Ha det ‘a! Vi sees!

Drømmepåske i Hedalsfjella

Emma og Warja har begynt å øve seg på å være sledehunder! Her er de spent for pulken i tospann, og som man kan se, har Emma halen til værs, mens Warja er litt mer avventende. Sånn er de, – Emma alltid klar for å jobbe og prøve ut nye ting, Warja med en mer forsiktig tilnærming. Hun ble tryggere etterhvert, – også typisk for henne. Det kan jo være greit å se ting an før en lar seg begeistre! Vi er imidlertid ikke helt fornøyde med seletøyet, – det er litt for stort og slarkete, så dette må vi se nøyere på.

Litt trening i enspann var også moro, selv om også dette draget er i største laget. Men jammen var det moro å se hvordan Emma likte oppgaven og travet stolt og rank avsted med pulken etter seg!

Vi fikk noen fantastiske skiturer. Både Emma og Warja er til god nytte i motbakkene, og har vanvittig tempo i utforbakkene. Noen ganger må de nesten løpe løse for at vi ikke skal kjøre/løpe hverandre ned (og jeg er litt redd for stålkantene på skiene mine!) De har en fantastisk utholdenhet, og føret var tørt og fint, så is og snøklumper var ikke noe problem (og det er det sjelden). Vi har klippet litt pels mellom tredeputene, og hadde potesokker i sekken, men det ble ikke bruk for dem. Lapphunder er jo skapt for snø og vinter, og solide og sterke tredeputer og pels som ikke blir full av snøklumper, og som tåler vind og ruskevær, er et av fortrinnene deres.
Her tar Warja seg en liten pust i bakken – deilig og svalende snø!

Det blåste litt på toppen av Slafjellet, men det var en fantastisk tur – vår første til denne toppen. En omtrent fire timers tur med en liten kakao-og matpakkepause er akkurat passe. Og terrenget var  helt perfekt, med åpne vidder, litt fjellbjørk og en og annen liten granklynge som ga ly under pausen.

360 graders panorama – med utsikt til Hallingdalsfjella, Jotunheimen… og hele veien rundt. Fatter forklarer og Warja følger med.

Frøya 1 år!

Vi gratulerer vår skjønne og gode Frøya, Hiittanan Paimentyttö, med 1-årsdagen 24. mars! Frøya er ei lita frøken med et kjærlig og vennlig vesen, rolig og trygg, velbygd og fin!

Vinner av åpen klasse hannhund på Kongsberg!

Vi er grådig stolte over at vårt oppdrett Avvo, Kvistymras Ajak, sønn av Emma, vant åpen klasse hannhund på Norsk Lapphundklubbs utstilling på Kongsberg 9. mars! En stilig ung mann med et herlig vesen. Takk til eierne hans som steller så godt med ham og som stiller ham ut!

Han fikk Excellent , 1 konk, CK, res. cert og 4. BHK, - og det var ikke verst med så mange flotte hannhunder i alle klassene!

Avlæring

I dag vil jeg legge fram en presentasjon jeg hadde i høst på modul 4 på instruktørkurset/fordypningskurset på Lundqvist hundeskole.

Oppgaven er å vise en avlæringsprosess.

MED TRE HUNDER PÅ TUR

HVA ER PROBLEMET?

•Ulike behov, ulik oppmerksomhet fra fører

•Unoter får utvikle seg hos en når oppmerksomheten er på en annen…

•Problemhund:

SITUASJON

Hunden: Warja, 2 ½ år – ivrig etter katter, ekorn, mus, elg, rådyr… glemmer ikke stedet

Føreren: Ragnhild, godt voksen – opptatt av valpen, og tenker at de store får oppføre seg ordentlig

Nytt bosted, nye vaner, fremmed katt i nabohuset…

FLAUT!

Warja rykker ut til siden og bjeffer HVER GANG vi går her, på veien rett utenfor huset vårt

VI MÅ HA EN PLAN

•Må kunne gjennomføres med to hunder

•Må være enkelt

•Må tro på det!

STRATEGI

•Gå rolig framover

•Observere Warja

•Når «arousal» – iver – inntreffer:

–Snu, gå bakover noen skritt, sitte – ikke snu før ro

–Tre skritt fram og to tilbake…

Være konsekvent – ALLTID samme prosedyre

VENTE…

PROGRESJON

•To – tre ganger daglige passeringer

•Hele oktober og halve november

•Fra tre skritt fram og to tilbake til følge ved foten

•Nå passerer vi greit – går perfekt!

TANKER OM PROSESSEN

•BAT – atferdsendring (Behaviour Adjustment Training)

•Hundens nærmeste utviklingssone (Vygotsky)

•Kontakt og oppmerksomhet

•Utholdenhet og konsekvens

•Belønning: Ros

–Godbiter uaktuelt, pga hund nr 2, Emma, som skulle fortsette å rusle, og ikke bli på styr av muligheten til å fortjene en godbit

LES KROPPSSPRÅKET

Vinterdager, innkalling og trening

Noen treningstips til valpe- og unghundeiere:
Det aller viktigste vi trenger at hunden vår kan, er å komme på innkalling, og det er neimen ikke alltid lett. Hunder er ganske enkle i hodet, og det er bare å se det i øynene: Vi er ikke alltid de mest spennende, i hvert fall ikke hvis det er grunn til å tro at det å komme til oss, er det samme som å bli satt i bånd og dratt avgårde vekk fra det som er gøy! Og så må vi jo bare ikke innbille oss at kjærlighet og lojalitet ikke kan kjøpes! Visst kan det det! Vi kan få mye kjærlighet og lojalitet for en wienerpølse! Eller for et par minutters lek med en taustump. Å ja, da. De er lettkjøpte.
1: La hunden vite at du har noe kjempegodt i lomma når du slipper den løs. Hver gang den svinser bortom deg, gir du den en liten bit, og lar den gå igjen. Å komme til deg = å få noe godt.
2: Når hunden kommer, gi den noe godt, ta på båndet, gå et par skritt, og slipp den løs igjen. Å få på bånd er IKKE lik slutten på alt gøy.
3: Som 2, men gjør noe morsomt når båndet er kommet på. Å få båndet = ha det litt gøy. Det er IKKE gøy å røske og bite båndet, men det kan være veldig gøy å sitte bamse eller gå fot/gå inntil eller jobbe med kontakt.
4. Selv om hunder er ganske enkle i huet, er de langt fra dumme! Har du en fast runde der hunden får på båndet på samme sted hver gang, skjønner den fort det. Varier stedet du setter på båndet så det ikke er forutsigbart, og benytt 1, 2 og 3 for å gjøre der moro.
5. Leke gjemsel. Gjem deg litt bort, bak et tre eller noe, og vær tålmodig. Vent den ut. Før eller siden vil den lure på hvor det ble av deg, og hvis du har det med å forsvinne, finner den ut at den må passe godt på deg.
6. Rop “kom hit” (eller det innkallingsropet du bruker) NÅR HUNDEN KOMMER! Ikke bruk innkallingsropet, “kom” eller hva du bruker, hvis det ikke er stor sannsynlighet for at den hører deg og skjønner hva du vil. Det tar tid å lære hva ordet betyr, og det må ikke slites ut til en tom frase!
Og til slutt: Så langt du klarer det: Unngå å fange fillebikkja! Det husker den godt, og vil prøve å smette unna. Det er ikke no’ gøy! Smør deg med tålmodighet. Ungdommer er gjerne litt sære, men hold ut!


Vår vakre Warja har litt for mye interesse for fugler og dyr til å kunne være nær hele tiden når hun er løs her vi bor med mye elg og rådyr, men det går bra på et digert jorde. Beste virkemiddel: Godbit hver gang hun kommer, og nøye planlegging av når hun kan være løs. Jeg må ha god tid, og tåle å vente. Jeg vet hun kommer til slutt, og da må jeg være blid og fornøyd, selv om jeg godt kunne være litt irritert.


Sitt og bli!

Vi hadde vår lille Fihtolas Nonparelli “Jalka” på besøk i helga! Hun er vel søt, vel

Til slutt: Frøya og Jalka var på utstilling i helga, på Exporama, Hellerudsletta. Frøya stilte som junior for første gang, og fikk CK og reservecert, og det er vi jamen godt fornøde med! Jalka stilte for første gang, 4-6 mnd., og selv om hun ikke syns ringen var noe fristende, fikk hun da vist seg fram, og fikk en fin vurdering. Det viktigste nå er sosialisering og trening!

Vandring i vinterlys

Søndagsmorgenturen går over frosne jorder med et lett lag av skare som bærer og som knirker lett for hvert skritt. Det er stille, ti kuldegrader og grått. Bikkjene går for det meste i bånd, for her er ferske spor av både rådyra og de tre elgene som har sitt tilhold i småskogen her. Ulvene i Aurskog er også observert i nærheten…

På ridesenteret på Harkerud er hestene ute og spiser frokost i snøen

I morgenlyset er avdanka biler og traktorer også dekorative

Når jordet er stort og romslig, og vi har god oversikt, er det godt å få være løse!

Gamle, falleferdige låver fører tankene til tidligere tider. Hvordan var det her for femti år siden? Var det mjølkekyr på båsen? Hest som var med i høyonna og i tømmerskauen? Høns på vagl og gris i bingen? Nå er det stille og tomt. Vemodig…

Ettermiddagsstemning dagen etter. Det har snødd, og skumringen kaster sitt blålige lys over landskapet.