Frøya nyter livet med sine to “tanter”. I blant syns de nok hun er nokså krevende når hun kommer byksende og hiver seg over dem, drar dem i ørene og napper dem i halen. Men de finner seg i det, rister på hodet og tenker “Den valpen, den valpen…” Men noen ganger vil de ha fred og krever respekt. Og det har Frøya litt vondt for å forstå. Da gjør hun seg ynkelig og svak, og prøver å overbevise dem om at hun må ha spesielle rettigheter. Og hun får ofte viljen sin…
Emma har elska å løpe i tunnel siden hun var liten, mens Warja alltid har vegra seg, og vil ikke en gang prøve. Hun har våget seg gjennom et par ganger i sitt liv, men har nok kommet til den beslutning at dette er noe hun faktisk ikke behøver å la seg lokke til. Emma kan bare løpe fram og tilbake så mye hun lyster, – Warja setter seg ned og venter til hun kan få gjøre noe hun liker i stedet, som å søke etter teposer.
Frøya er som Emma: Tunnel var kjempegøy fra første stund, og om den ruller og lager rare raslelyder, spiller det ingen rolle. Her kan man løpe i full fart, og gjerne samtidig med Emma, og til og med få noe godt i andre enden i blant!
Her er det tempo!
Innlegg
