Åtte måneder – og hva skjer da?

Jo, da blir matrasjonen mindre! Warja er åtte måneder i dag, og det er jo ikke akkurat noen merkedag, men i følge foringsplanen på posen skal rasjonen reduseres betraktelig. Det ser ut til å passe bra, for apetitten har falt merkbart i det siste.

Vi går på grunnkurs nå, og Warja syns det er helt flott! Hun er utholdende og tar ting fort, og så har hun godt av å være sammen med andre hunder uten Emma. Jeg ser for meg en rivende utvikling her, og blir det ikke bra, da er det ikke hunden sin skyld…

Den vesle frøkna vil gjerne ha en liten kosestund i fanget på kvelden, men det syns Emma er helt uinteressant. Nei, hun har aldri vært typen som vil ligge i fanget.

 

 

 

 

 

 

Er ikke hun søt, vel? “Tvåfärgad nos finns framför allt hos dominofärgade hundar” i følge Lapphunden 2/10.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Pus stoler stadig mer på Warja, som på sin side har begynt å forstå at hun ikke bare kan buse på.

 

 

 

 

 

 

Ellers venter vi fortsatt på løpetid, og nå begynner vi rett og slett å bli utålmodige!

Aktive tider!

August og skolestart er aktive tider i familien, og vi er i gang med trening og hverdagsliv. Sommerferien er fjern fortid, og vi vandrer allerede mellom gult løv i skogen. Emma fylte tre år i går, 10.september, og hun er fortsatt elegant sommerkledd. Vi regner med at hun trekker i varmere antrekk nå, og begynner å se ut som en riktig lapphund igjen! Løpetiden lar vente på seg, men nå vil vi ha litt æksjen her, – vi har jo planlagt hele høsten med tanke på hennes moderskap!

Warja er sju måneder og vokser seg vakrere og vakrere.  Litt valpete frekkheter får vi finne oss i, som at strikketøy og garnnøster er interessant å rive fra hverandre. For det meste er hun kjærlig og oppmerksom, og lærevillig som bare det. Glad i mat som hun er, er godbiter riktig motiverende! Kvarte Frolicks-biter eller kokt, tørka lever (som familien for øvrig protester heftig mot tilberedningen av!) får frøkna til å gjøre det meste. Vi har så smått begynt på grunnkurs i Lørenskog hundeklubb, – det vil si at mutter’n har vært på teorikveld, og så må vi stå over to ganger på grunn av foreldremøter. Vi får heller stille opp på medlemstreningene, der Emma og mutter’n vanligvis trener, slik at vi klarer å henge med!

Vi er i gang med ukentlig nabolagstrening på banen bak huset, og her går det i rallylydighet, fellesdekk og annet vi finner på. Hundetettheten er stor her omkring, og vi har mange glade hundevenner, f  eks Tuuli og Fjelldronningens Giza, foruten verdens vakreste hvite ridder, samojeden Bajas.

At det er slutt på båndtvangen i Oslo-området, er vidunderlig. Glade og lykkelige farer mine to i vill fart på kryss og tvers i skogen. Det er visst ingen ting som slår det å  bykse og rulle seg i lyng og mose. Imens plukker mutter’n litt sopp og bær og priser årstiden. På de små, mindre beferdede stiene mellom Lutvann og Rundtjern finner vi ikke bare deilig skogsopp, – vi treffer også på storfugl. Sannsynligvis er de unge (og da er fjærkledningen mest som hos røyene uansett kjønn) og har ikke fått bedre vett ennå, men de sitter altså midt i stien og lurer på hvem vi er og hva vi egentlig skal, før de tar til vettet og flakser opp mellom gran og furu. Emma og Warja er interesserte ornitologer, og forsøker å se nærmere på de store, flaksende vesenene, men må raskt gi tapt i det ulendte terrenget.

Full fart!

 

Hvor ble det av den røya?

Vi klarte ikke fange røya ved help av mobilkameraet, enda så stille hun satt, så vi låner dette bildet isteden fra http://fuglar.no/galleri/aretsbilde_2005.php